Har du opplevd at kroppen "plutselig" krasjlander?
Fra å hatt flere uker der jeg har kjent på en fantastisk energi sa det plutselig stopp, helt stopp, for drøye fjorten dager siden. Det eneste kroppen ville var å sove og gråte, sove og gråte og tårene strømmet ut. Så hva skjedde egentlig?
Jeg var ikke på noen måte forberedt. Mulig jeg ikke la merke til tegnene. Det er ikke alltid de er så tydelige når jeg glemmer å lytte inn. I stedet for å kjenne etter, er det ofte lettere å numme kroppen med ulike former for stimuli, som oftest gjør vondt verre... Dette skjer ofte litt ubevisst, fordi jeg ikke har lyttet og kjent etter hva det er jeg egentlig trenger. Bare tar det første og enkleste jeg kommer over...
Jeg vet at jeg trenger
mer søvn enn tidligere, minst 8 timer effektiv søvn, selv om det er sommer
å spise hel, næringstett og lettfordøyelig mat, slik at jeg støtter fordøyelsen min
å være ute i naturen for å lade, restituere og få nytt påfyll
å være sosial og få nye impulser for å åpne for nye perspektiver
å være fysisk aktiv for å øke lungekapasiteten, styrke sirkulasjonen og øke utskillelsen av avfallsstoffer
å sette av egentid til refleksjon og endringsmeditasjon
Jeg vet også at jeg ikke trenger
å la være å legge meg fordi jeg skal bare se en episode til på Netflix
spise snacks, is eller sjokolade når jeg har glemt å spise et måltid og egentlig er sulten
å la være å gå den turen, fordi jeg bare skal ....
å "låse" meg inne og unngå å treffe andre fordi dagen min er trå og lei
å droppe en sårt tiltrengt treningsøkt fordi jeg er redd for å pushe for hardt
å tillate å la andre styre min tid, slik at jeg "ikke rakk" min egen agenda, altså dårlig grensesetting
Jeg vet dette bare er unnskyldninger som holder meg fra å gjøre det jeg vet jeg trenger, men kan være effektive begrensninger når jeg føler jeg ikke helt strekker til eller ikke er verdt å ta vare på. For det er årsaken bak disse valgene som er relevante å finne ut av for å skape varig endring. Finne rotårsaken.
Jeg har valgt å være i en stadig bevisst utviklingsprosess, og jeg vet det går opp og ned. Fordelen med øvelse i egen utviklingen er at det går raskere og raskere opp igjen etter en krasjlanding. Det har jeg erfart gjennom mine 15 år med bevisst utvikling.
Så hvordan gjør jeg det?
Enkelt forklart
Erkjenne og akseptere følelsene som dukker opp
Våge å kjenne etter og la følelsene ta plass
Vær nysgjerrig og spør den delen av meg som føler denne følelsen hva som er årsaken
Overgi meg og velge å gi slipp på det som kommer opp, for å skape rom for nytt
Tilgi meg selv, det lille barnet i meg, og eventuelt andre som kommer opp i min indre samtale. Fyller hele meg, fra topp til tå, med ubetinget kjærlighet og lys.
Visualiser og lever meg inn i hvordan jeg ønsker livet mitt skal være i forhold til de følelsene som dukket opp. Lever det, som om det allerede har skjedd.
Å våge å kjenne etter de følelsene som dukker opp, kan noen ganger være vanskelig, litt skummelt og ganske utfordrende til tider. Har du store og vanskelige traumer, vil jeg anbefale deg å søke profesjonell hjelp til å håndtere og bearbeide disse. Det er ikke alt vi bør stå i alene.
Når følelsene kommer fra frykter vi har og vi kverner på engstelige tanker, kan det være til god hjelp å si følgende for å endre fokus:
" Hva om alt ordner seg til slutt?"
" Jeg fikser dette"
" Jeg er bra nok"
Når vi kommer "under huden" på våre egne blokkeringer og begrensninger og greier å gi slipp, åpner det seg uendelig med nye muligheter. Hva som er dine triggere og begrensninger er basert på din livsreise. Allikevel er det ofte mange av de samme rotårsakene som dukker opp hos oss.
Utvikling og endring er en prosess som trolig vil vare livet ut. Dype spor trenger flere runder med aksept, tilgivelse og gi slipp, før vi har helet og laget nye spor som hjelper oss i riktig retning.
I dag har jeg en mye bedre følelse i kroppen, og jeg føler meg litt mer ovenpå. Jeg har de siste ukene tatt aktive valg om mer ro, der jeg har skapte mulighet til å restarte. Fylle på med det jeg vet gjør meg godt. Gode mentale verktøy og eteriske oljer bidrar som en katalysator i prosessen.
Det å skrive dette innlegget er også helende for meg. Ved å skrive setter jeg ord på følelsene, og det hjelper meg til å åpne opp og ta imot mer. Jeg håper at ved å dele dette kan du få muligheten til en restart når du trenger det. Jeg vet at vi alle har våre opp- og nedturer.
Lag deg en nydelig dag der du er. Er du nede i en bølgedal - se om noen av tipsene over kan løfte deg opp, så du får en bedre morgendag.
Kjærlig klem fra Therese
Comments